Dette kan bli fremtidens tilfluktsrom

Etter den russiske invasjonen av Ukraina har fokuset rundt tilfluktsrom blitt større. Ikke siden den kalde krigen har nordmenn vært mer oppmerksomme på behovet. Allikevel har antallet tilfluktsrom minket, og dekningsgraden til disse er blitt mindre. I lys av denne utviklingen har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) lagt fram nye forslag for hvordan man skal sikre den sivile befolkningen.

Parkeringshus kan bli et av stedene du må rømme ved en krisesituasjon.

Det er et av forslagene som DSB har kommet med når det gjelder «nye» tilfluktsrom.

– Trygge oppholdssteder er én av tre søyler når det gjelder beredskap. Et slikt trygt oppholdssted kunne for eksempel vært et parkeringshus, forteller sivilforsvarsinspektør Espen Sten Larssen.

Mange tilfluktsrom har blitt fjernet de siste årene. Denne utviklingen har flere årsaker. For eksempel at bygningene tilfluktsrommene står i skal rives. En annen faktor er at befolkningen øker. Ved befolkningsøkning vil dekningsgraden synke, siden antall plasser i et slikt rom bare har minket siden 90-tallet.

Til tross for denne nedgangen ser ikke Larssen på utviklingen som et problem. Tvert imot legger han fram DSB sine forslag for å modernisere beredskapsordningen som tilhører tiden fra den kalde krigen. Larssen nevner behovet om trygge oppholdssteder. Hva disse er konkret er ikke kjent enda, men Larssen nevner muligheten for å evakuere befolkningen til en nabokommune. Tilfluktsrommene skal ikke erstattes for nye løsninger, men han peker på muligheten å bruke for eksempel parkeringshus for å få opp dekningsgraden i en krisesituasjon.

I Bodø finnes det omtrent 120 tilfluktsrom som er bygd for å verne folk mot skader ved krigshandlinger. De første rommene ble bygd etter andre verdenskrig, og i årene etter ble enda flere bygd. I 1998 stoppet utviklingen opp. Det ble ikke lenger pålagt å bygge tilfluktsrom, og siden har ingen flere blitt bygd.

Ifølge Larssen har tilfluktsrommene i Bodø plass til 21.000 bodøværinger. Det vil si om lag 50% av befolkningen. Larssen forteller videre at dekningsgraden til tilfluktsrommene aldri vil være 100%. Dette er fordi behovet for en høy dekningsgrad ikke er så viktig utenfor byområdet som i sentrumsområdet.

Videre peker Larssen på behov for bedre varslingssystem gjennom mobiltelefoner. Dette vil innebære meldinger som sendes direkte til telefoner, selv til telefoner uten SIM-kort. Larssen sier dette vil supplere det gamle systemet med sirener. Litt av grunnen til behovet for et nytt system er, ifølge en rapport fra DSB, at folk flest ikke vet hva sirenenemeldingene betyr. Dessuten vil meldingene kunne nå opp til 100.000 enheter på få millisekund, ifølge Larssen.

Et annet punkt Larssen trekker frem, er behovet for egenberedskap. Altså nok mat og utstyr slik at man vil kunne klare seg i tre dager under en nødssituasjon. Her er noen anbefalinger til et beredskapslager fra DSBs nettside:

Direktoratet for samfunnsikkerhets anbefalinger til eget beredskapslager
  • Ni liter vann per person
  • To pakker knekkebrød per person
  • En pakke havregryn per person
  • Tre bokser middagshermetikk per person
  • Medisiner du er avhengig av
  • Batteridrevet DAB-radio