Eline (18) er eneste jenta i klassen: - Du må ha bein i nesa

Eline Wendel Lund håper nå at flere jenter søker seg inn på den mannsdominerte studielinjen.

- Jeg er positivt overrasket, så jeg gleder meg skikkelig til å komme ut i yrket, forteller Lund.

Hun går andre året på Bodin videregående skole. Hun har valgt studieretning maritime fag VG2 og skal bli matros. I klasserommet er hun eneste jenta.

- Det er jo ikke første gangen jeg er eneste jenta i klasserommet, så det går fint. Jeg har et valgt mannsdominert yrke, så jeg kommer jo til å være en av få jenter i yrket også.

Hun tenker seg om, før hun fortsetter:

- Men man må ha bein i nesa.

Får kommentarer

Lund legger likevel ikke skjul på at hun får kommentarer rettet mot seg på grunn av studieretningen, men at hun ikke lar seg påvirke.

- Jeg har alltid vært i mannsdominerte miljøer siden jeg var liten, nettopp fordi jeg har en pappa som har vært interessert i motor. Jeg er vant til å være eksponert til sånne «macho-manner», men det er jo grenser for hva som er greit.

Hun husker spesielt en kommentar fra første året hennes på videregående, da hun gikk elektrofag i Narvik.

- Læreren spurte et spørsmål og ingen svarte, så jeg rekte opp hånda og svarte. Han sa da «herregud, puppa og hjerne det skulle man ikke tro". Det var dag tre på skolen, så det satt litt standaren for resten av skoleåret, flirer Lund.

Lund ser tilbake på kommentaren med humor og forteller at hun ikke lot seg pirke på nesen av kommentaren.

- Det ikke er sånn det skal være, men man må venne seg til det. Skulle jeg laget et nummer over hver gang jeg får en kommentar, hadde jeg ikke overlevd i dette yrket.

Eline Wendel Lund forteller at man må tåle mye i yrket.

Ikke planen

Wendel hadde egentlig bestemt seg for å bli flymekaniker, men fant raskt ut at yrket ikke var for henne. Hun hadde flyttet til Bardufoss i Troms, men valgte å flytte hjem igjen siden studielinjen ikke passet henne.

- Jeg hadde lagt mange forventinger om hvordan det skulle være og da det ikke var sånn, så kræsja det helt.

Hun forteller at det var vanskelig for henne å droppe ut.

- Det var veldig tøft, jeg avsluttet jo skolegangen min. Jeg fikk også høre det fra folk. Jeg måtte rett og slett lukke ørene og se framover.

Hun forteller at yrket matros hadde alltid vært en reserveplan for henne.

- Hele livet har jeg vokst opp med hav og båter. Jeg har en pappa som alltid har vært veldig glad i havet, så jeg syns det er kjempespennende, forteller hun ivrig.

Narvikingen fikk beskjeden at hun hadde kommet inn på Bodin videregående bare to dager før skolestart. Hun kom nesten ikke inn fordi hun hadde et annet bosted enn Bodø.

- Det ble veldig spontant, siden jeg ikke hadde funnet meg bosted og måtte komme meg nedover på to dager.

Lund kjente ingen i Bodø fra før, men bestemte seg for å ta en råsjans.

- Det var nå eller aldri.

Ønsker flere jenter på studie

Lund har alltid vært bestemt at hun ønsket å gå yrkesfag og forteller at hun aldri har angret på den beslutningen.

- Jeg var veldig sikker på valget, fordi jeg var veldig skolelei og jeg er mye flinkere i praksis, enn teoretisk.

Hun tror det er en grunn til at mange jenter ikke tar samme valget.

- Jeg tror det er litt stigmatisert å være jente på en mannsdominert studielinje. Jeg tror mange jenter ønsker å gå yrkesretningen, men rett og slett tørr ikke fordi det er mannsdominert.

Hun fortsetter:

- Mitt tips til dem er å huske at det er deres liv det er snakk om, om 20 år vil ikke disse to årene ha noe å si. Det er yrket som er viktig. Man må ha guts til å gjøre det.

Hun håper flere jenter søker seg inn på studie.

- Det hadde vært gøy om flere jenter søkte seg inn på studie, jeg trives kjempegodt. Bransjen er ute etter flere folk , det er mangel på ansatte, så jeg tror bransjen kommer til å tilrettelegge mer for kvinner skal trives i yrket.

Den selvsikre 18-åringen har en klar plan for hvordan de neste årene blir.

- Jeg har søkt lærlingplass i Forsvaret i to år. Etter dette vil jeg gå på fagskolen for å jobbe meg oppover til styrmann eller kaptein.

Lund er spent på fremtiden i yrket.

Kjenner seg igjen

Hanna Rystad Clough er en av nyeste lærerne ved maritime fag på Bodin VGS. Hun er selv utdannet som maskinist, en videreutdanning fra motormann. Hun vet selv hvordan det er å være en av få jenter i klasserommet. Hun var en av to jenter som valgte maritime fag på videregående, og på fagskolen var hun den eneste jenta i klasserommet. 

-For min del tenkte jeg aldri at det var en utfordring at det bare var gutter i klasserommet.

Clough forteller at valget om å bli maskinist var naturlig for henne. 

-For min del var interessen der. Jeg hadde en far som drev verksted og har vært mye der. Jeg tenkte at det var spennende å jobbe på sjøen, tenkte det var gode penger der og en fri livsstil, forteller Clough. 

Hun forteller hun følte et press siden hun var kvinne i det mannsdominerte yrket.

-Jeg gjorde mye ekstra for å bevise at jeg mestret dette. Jeg har ikke hatt noen bemerkningsverdige opplevelser, men der er klart man må vise at man er ivrig og vil dette.

Hun legger ikke skjul på at hun også kunne få kommentarer slengt etter seg.

-Det skal ikke være slik, men man lærer seg etterhvert i yrkesløpet at du kan si ifra om hva som er greit eller ikke. Nå med utviklingen som har vært med «MeToo», så har det blitt tatt tak i. De fleste damer som gikk samme yrkesretting som meg får kommentarer i blant, men jeg tror det har blitt mer fokus på dette og at mannfolkene syns det fungerer bra med kvinner i yrket, forklarer hun. 

Clough forteller at i dag er det mange som ser positivt på å ha flere kvinner ombord på båtene.

Mange elever

Geir Ludvig Næstby er rektor på Bodin videregående skole, og har ansvar for alle 850 elevene som går der. Han forteller at på maritim yrkesfag har de i år tre klasser, og til sammen rundt 40 elever som har valgt denne retningen. 

Maritime fag som linjevalg har hatt variable søkertall de siste årene, men rektor Næstby forteller at nå har skuta snudd. 

- De siste årene er det et populært utdanningsvalg. Det handler om at det er sikre, godt betalte jobber og at man har litt fleksibilitet, forklarer Næstby.

Til tross for at mye i samfunnet har endret på sine tradisjoner rundt kjønn og normer, er det noe som fortsatt henger litt etter i maritime fag.

-Det er et tradisjonelt mannsdominert yrke. Der er veldig mange menn som går den veien. I år er vi så heldige at vi har fått to lærer som er kvinner på studiet, de kan bli sett som forbilder og kan hjelpe med rekrutteringen, forteller Næstby. 

I år er det tre elever som er jenter, som studerer maritime fag på Bodin. Næstby forteller at dette er en positiv trend på slike studieretninger.

-Vi ser flere jenter som søker seg hit, det er en positiv utvikling, sier Næstby.

Han tror grunnen til denne økningen av jenter på studieretningen kommer av endringer i yrket.

- Det er flere som ønsker at begge kjønn skal inn på samme arbeidsplass. Det har kommet endringer i Forsvaret blant annet, som gjør at flere jenter ønsker å søke seg dit. Jeg tror de har skjerpet sine holdninger og ordbruken sin. Jeg tror barrierene har blir brutt ned, forteller Næstby.

Geir Ludvig Næstby har sett en positiv utvikling på studieretningen.