Emma (19) var 18 år gammel da hun ble diagnostisert med ADHD: For å få tilgang til hjelpemidler må man ofte ha en diagnose

Mange unge sliter i dag med sin mentale helse. Emma Holm (19) ble diagnostisert med ADHD for ca. 2 år siden, og mener at flere bør lære om hva mental helse er.

Holm er student på Nord universitet og går nå andre år på engelsk-studiet. For henne kan det være vanskelig å alltid sosialisere seg og hverdagen kan noen ganger være vanskelig. Hun mener at man ofte ikke kan se hvem som sliter psykisk hvis man bare skal se på utseendet.

-Det handler alltid om utseendet. Hvis en person tar vare på seg selv tenker andre automatisk at personen ikke sliter psykisk. Det kan være at du kler deg fint, eller at håret ditt ser fint ut. Ofte betyr det ikke at du tar vare på deg selv, men at du bryr deg om hva andre syns om deg og hvordan de ser deg. Mentale problemer er hundre prosent på innsiden, sier hun.

Stress og press

Mange studenter kan også kjenne på følelsen av angst og at alt alltid må være vanskelig.

-Det er mye stress når det kommer til universitet. Jeg har hørt om mange studenter som har søkt behandlingshjem men fått avslag. Dette fordi de er student og som for dem er oppegående personer som klarer seg i hverdagen. Derfor trenger de ikke hjelp. Det trenger ikke alltid å bety det. Det kan også bety at du bruker all energien din til skolearbeid og derfor glemmer og ta vare på deg selv, sier Holm.

Diagnostisert i en voksen alder

Ifølge helsenorge har 3-5 prosent av barn og unge i Norge under 18 år, ADHD. Syndromet står for hyperkinetisk forstyrrelse. I de fleste tilfeller kan symptomene innebære økt uro, impulsivitet og vansker med oppmerksomhet. Det er flest gutter som får diagnosen. Diagnosen kan man også få i en voksen alder slik som Emma. Syndromet opptrer ofte sammen med andre tilstander, selv om andre tilstander også kan noen ganger gi lignende symptomer.

Mange med ADHD sliter med konsentrasjonen og å bearbeide informasjon som blir gitt. Derfor blir det vanskelig for dem å gjennomføre oppgaver og aktiviteter. Personer med ADHD har ofte mye uro i hender og føtter.

-Jeg husker en dag jeg var liten og satt i klassen og skulle høre på læreren snakke, men det gikk ikke så bra, fordi det ble så vanskelig for meg å følge med. Jeg måtte ha noe å gjøre. Så var det en annen gutt foran meg som var diagnostisert med ADHD, og han fikk lov til å gjøre noe som kunne roe han ned og få han til å fokusere i timen. Siden jeg ikke var diagnostisert med ADHD, fikk ikke jeg den hjelpen, men jeg følte alltid at det var noe som ikke stemte med meg.

-Når det gjelder folk som har ADHD, dysleksi, eller er på autismespekteret (en samlebetegnelse for en gruppe tilstander karakterisert ved avvik i gjensidig sosialt samspill og kommunikasjon), så er det ofte det at jenter blir diagnostisert med det i en senere alder. Dette fordi jenter ofte har mindre problemer med hyperaktivitet og impulsivitet enn gutter. En annen lik diagnose er ADD. ADD regnes som en variant av ADHD der det er vansker med oppmerksomhet og konsentrasjon som er hovedproblemet. Når folk med ADD har emosjonelle uttrykk går det ut på at de gråter mye og er lei seg. Det er det jeg opplevde i min barndom. Når jeg ble sint og frustrert skrudde det om til at jeg ble lei meg. Folk med ADHD kan ikke regulere sine egne følelser. Hvis jeg ser en person bli lei seg over noe, kan jeg bli enda mer lei meg. Det oppstår på en måte en krisesituasjon i hjernen, sier Emma.

"Når jeg ble sint og frustrert skrudde det om til at jeg ble lei meg"
(Foto: Privat)

-Hvordan er det å være ung i dag med ADHD?

-Jeg føler at man må insistere på problemene man har til helsesystemet. Man kan ikke være usikker. Man må være sikker, presse og spørre og bare si rett ut at man har et problem, ellers vil de ikke gjøre noe. Når man sliter mentalt så er man konstant usikker på seg selv. Man må først være i en nesten krisesituasjon for at man skal få den hjelpen man trenger, sier Holm.

Ikke får hjelp som barn

Det er ikke uvanlig at folk får diagnosen i en sen alder, sier Sølvi Glevoll, tidligere styreleder for ADHD Norge. Hun sier at grunnen til at mange ikke får diagnosen tidligere er fordi de ikke blir sett eller ikke får den hjelpen de trenger som barn. Ofte gjelder dette kvinner. (Kilde hentet fra NRK).

-Det er mange unge folk spesielt jenter som går rundt uten en diagnose og tenker hva som er feil med dem, til de er veldig gamle. Dette fører til at man får depresjon. Fordi de går rundt med en problem og har null ide om hva det kan være. Ofte er det slik at man får hjelp og tilgang til hjelpemidler, når man får en diagnose. Det er da man har nøkkelen til døra, forteller Holm.

Mange med ADHD sliter med konsentrasjonen og å bearbeide informasjon som blir gitt.
(Foto: Illustrasjonsfoto NTB Scanpix)

Tiktok er terapi

-Føler du sosiale medier er med å spre bevisstheten om mental helse?

-Ja, selvfølgelig. Jeg har lært veldig mye om mental helse fra sosiale medier. Tiktok, den mest populære sosiale medier applikasjonen nå, er jo nesten som dop. Fordi det går fort, og du får masse informasjon fra en liten video. Det er så "satisfying" (tilfredsstillende) for hjernen og man lærer så enormt mye. Man får jo opp videoer man mest ser og søker på, forteller Holm.

-Det er en person på Tiktok som også har ADHD. I en video gir han en tips som har hjulpet meg mye, og det er at når du kommer hjem, skal du ikke bytte jobbklærne dine før du har gjort oppvasken. For hvis du bytter klærne dine til noe mer komfortabelt, så setter du deg ned og klarer ikke da å ta oppvasken. Det er det beste jeg noen gang har hørt, ler Holm.

Mer mental helse undervisning for de unge

Det er mange som ikke vet så mye om mental helse og hvordan man kan søke hjelp.

-Jeg hadde likt hvis folk lærte mer om mental helse på skolen. Mest i ungdomsskolen. Kanskje det kunne ha vært en del av en fag, eller at helsesøster snakka om det. Jeg husker da jeg gikk på skolen så snakka ikke helsesøsteren spesifikt om mental helse. Det var bare det generelle om trening og vekt. Ofte er det lettere for eleven å snakke med dem enn foreldrene, som kanskje ikke har så god forståelse på det. Det hadde også vært fint hvis voksne folk som slet med det samme, kunne undervist elever og ha spredt budskapet om at dette er normalt, forteller Holm.