Et samfunn i forandring - hat, fordommer og frykt

Den tynne blå linjen er en svenskprodusert TV-serie for SVT. Foto: Skjermdump, NRKTV
Den svenske dramaserien "Den tynne blå linjen" følger hverdagen til seks politiarbeidere i Malmø. Serien hadde premiere i Sverige 17. januar 2021, og har nå blitt tilgjengelig for norske seere på NRKTV.

Med sterke skuespillere, som tungvekterne Per Larson (Jesse) kjent fra Broen og Eagles, og Gizem Erdogan (Leah) fra Khalifat, beviser serieskaper Cillia Jackert hvor mye lengre Sverige har kommet enn Norge innenfor film- og serieproduksjon.

Karakterer
Serien følger seks politifolk, Sara, Magnus, Leah, Jesse, Faye og Danijela, i en av Sveriges mest turbulente byer, Malmø. Den skildrer hvordan en vanlig hverdag er for politi i en by med mye kriminalitet, hat og fordommer.

Mange karakterer: Hovedpersonene Sara, Magnus, Leah, Faye og Danijela. Foto: Skjermdump NRKTV

Vi starter serien med å følge nyutdannete Sara (Amanda Jansson) fra Umeå som prøver å finne seg til rette i sin nye jobb i politiet i Malmø. Det er slik vi blir introdusert for de andre karakterene, altså kollegene hennes.

Magnus (Oscar Töringe), Saras patruljepartner, som kommer fra en familie med mye fordommer, prøver å overbevise både seg selv og samfunnet om at disse ikke stemmer.

Leah (Gizem Erdogan), som må sjonglere privatlivet med arbeidslivet, når hennes morfar er involvert i flere hendelser med trøblete ungdommer.

Jesse (Per Larson), politidirektøren, som har familieproblemer i tillegg til å lede en hel avdeling i en krevende tid.

Til slutt Faye (Anna Sise) og Danijela (Sandra Stojiljkovic) med sitt hemmelige og uprofesjonelle jobbforhold.

SoMe som virkemiddel: Jesse leser hva innbyggerne skriver om politiet etter en alvorlig hendelse i Malmø. Foto: Skjermdump NRKTV

Musikk
Bruken av musikkstykkene «The thin blue line» og «The blue cello» til å sette stemningen i enhver følelsesladet scene, bidrar til tårevåte og hjerteskjærende opplevelser for seeren. Stykkene er relativt like, men framprovoserer på hver sin måte utrolig sterke følelser.

Komponistene Irya Gmeyner og Martin Hederos, bommer ikke en eneste gang på musikkstykkene sine gjennom hele sesongen.

Det siste stykket «Urban City Nights, forteller historien om et samfunn i konstant forandring og opprørsk kultur, uten å bruke et eneste ord.

Komposisjonene alene er grunn nok til å gi denne serien en sjanse.

Malmø som handling og karakter
En stor karakter i denne fortellingen er i seg selv byen Malmø. Hvordan innbyggere reagerer til hendelser, hva de tenker om politiet sitt arbeid blir framstilt gjennom Twitter-meldinger og utblåsninger til karakterene på patrulje. Hat og fordommer bygger seg mer og mer opp i byen, der karakterene må håndtere situasjoner som menneskehandel, terror og bombesituasjoner.

Et samfunn i forandring og frykt, og ringvirkningene dens, er den drivende faktoren i handlingen. Disse gode grepene serieskaperne gjør, er med å gi et veldig realistisk innblikk i hvordan det er å være politi.

Terningkast
Med to episoder av sesong 2 allerede ute, er dette en serie du absolutt bør se. Gode karakterer og en dagsaktuell ramme for skandinavere, gjør serien til noe de aller fleste vil bli oppslukt av. Norge har mye å lære av Sverige når det kommer til denne bransjen. Det er nok på tide for norsk filmindustri å gå bort ifra katastrofe- og krigsfilmer.

«Den tynne blå linjen» er en serie som anbefales sterkt. Terningkast: 5