Fra eufori og glede mot Zurich, til frustrasjon i Eliteserien

Overgangsvinduet var stengt, og Bodø by sto på hodet. Bodø/Glimt har etter å ha fått tilbake de spillerene som kan sees på som stammen i oppturen, som har resultert i to seriegull og et europeisk eventyr. Det virket nesten som at det ikke var noen som kunne hindre Bodø/Glimt og mulighetene deres for et tredje strake seriegull, men nå det begynner å bli kritisk med tanke på medalje og europacupspill neste sesong.

Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Optimisme
Det var mange som måtte klype seg selv i armen da Bodø/Glimt satte overgangsrekord, da de hentet danske Albert Grønbæk i sommer for det som blir sagt å være 26 millioner kroner. Det var entusiasme fra alle i og rundt klubben. Det sportslige var også i rute, de hadde vunnet syv av de åtte siste kampene i serien, samt en rekke gode resultater i kvaliken til Champions League. Da 1. september var et faktum, ble optimismen enda større. Da klubben annonserte Patrick Berg og Marius Lode som nye spillere i en allerede god og bred tropp, så steg forventningene enda høyere. Berg ble hentet tilbake til Bodø/Glimt for det som anslås til å ligge rundt den summen han ble solgt til Lens for. Mange spurte seg hvordan returkampen mot Dinamo Zagreb hadde sett ut om Berg hadde spilte den.
Mot Molde i neste kamp hjemme på et fullsatt Aspmyra, så skulle det ikke være tvil om hvor poenga skulle på forhånd. Men kampen gikk ikke slik klubben og publikummet hadde sett for seg. Nå virker de aller fleste muligheter om et tredje strake seriemesterskap å være utenfor rekkevidde.
For utenom de sterke resultatene mot PSV (borte), og Zurich (hjemme) i Europa League, så har det virkelig vært en tyngre siste måned for Bodø/Glimt i Eliteserien.  Begynner det å tære på med dette voldsomme kampprogrammet for spillertroppen? Det kan virkelig se sånn ut.

Europacup eller ikke europacup
Klubben og spillerne bør ta seg en titt i speilet under den kommende landslagspausen. De bør kanskje innse at det er viktigere med andre eller tredjeplass i serien, enn andre eller tredjeplass i Europa League. Om det utrolige skulle skje at Glimt vinner Europa League eller Conference League, da skal de hylles og ikke tviles på de nærmeste årene. MEN per nå så ligger Bodø/Glimt på fjerdeplass i Eliteserien, og det holder sånn det er nå ikke til en plass i Europa neste år.

Nå er kanskje Glimt sin beste spiller i 2022 ute med skade, og kanskje er skaden til Hugo Vetlesen det som gjør at Grønbæk sementerer en plass i start-ellveren og hvor mye skal gå galt før Ulrik Saltnes blir satt på benken av Kjetil Knutsen?
Det er kanskje den tyngste perioden i Glimt nå på lenge, og Knutsen og co har litt av en jobb foran seg. Det kan være starten på en nedtur, som man ser flere norske klubber har opplevd etter eventyr i Europacuper.

Det hjelper fint lite å slå FC Zurich hjemme på et fullsatt Aspmyra, når man ikke klarer å slå Haugesund noen dager senere.
Skal Bodø/Glimt nå fokusere på Eliteserien og sikre seg Europacupspill, eller faller fristelsen for å gå for det store i Europa League?
Tiden vil vise hva som skjer. Uansett så vil det være en skuffende sesong i hjemlig serie.