Kan vi være litt mindre «dialektpoliti»?

Jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger noen har kommet opp til meg og spurt meg «hva har du gjort med dialekten din?» Da er det hovedsaklig to ting som går gjennom hodet mitt.
  1. Snakker jeg så annerledes fra hvordan moldensere egentlig snakker? Hva har jeg egentlig gjort med dialekten min?
  2. Hvorfor er det så farlig om jeg snakker litt utvannet moldenser-dialekt?

Norske dialekter endrer seg hele tiden. Spesielt etter andre verdskrig har det skjedd store forandringer i bosetningsmønsteret som har hatt betydning for dialektene. Folk flytter mye, og mange bosetter seg i byer og i tettbygde strøk. Dette fører til at mennesker med ulikt talemål blir boende i samme område og påvirker hverandre sosialt og språklig, skriver professor Martin Skjekkeland i Store Norske Leksikon.

Dialektene er kanskje ikke like lett å skille fra hverandre i dag som for 60 år siden. Derfor stiller jeg spørsmål med hvorfor vi henger oss opp i om folk snakker annerledes enn sånn dialekten deres opprinnelig er.

Spørsmål som «hva har du gjort med dialekten din? Hvorfor snakker du sånn? Hvor er du egentlig fra?» er noe jeg ofte får rettet mot meg selv og som jeg irriterer meg over. Det er som at det ligger i ryggraden hos folk å poengtere hvis folk snakker annerledes enn hvordan deres dialekt er.

Samtidig så vet jeg at jeg gjør det samme. Når jeg snakker med nye personer og de ikke presenterer hvor de er fra så lurer jeg lenge på hvor dialekten deres kommer fra. Og jeg poengterer det om jeg hører at de snakker en utvannet dialekten. Dermed er jeg en del av "dialektpolitiet".

Det jeg ønsker meg er at folk ikke henger seg opp i at man snakker annerledes. Jeg vil heller at man spør "hvor har du bodd i løpet av livet?". Aksepten for at dialekten til en person viker fra normalen er for dårlig i dagens samfunn, mener jeg.