Kommentar: En partileder uten bakkekontakt

“Muligheter for alle” lyder slagordet til Høyre. Vel, jeg er ikke overbevist.

Tidligere i år innførte Spania en ny lov som gir arbeidstakere rett til fri under menstruasjon, dersom det er behov. Under partilederdebatten i Bjørvika den 6. september kom spørsmålet om Norge skulle ta etter våre venner i sør.

Erna Solberg var ikke i tvil om hvordan hun stilte seg til saken. Ifølge partilederen er systemet vi har for sykemeldinger i Norge godt nok. Hun ser derfor ikke behovet for en slik lov for norske arbeidstakere. 

“Jeg har klart å være på jobb i alle årene med dette, og jeg har noen år med menstruasjonsperioder”

Det er godt å høre at vår tidligere statsminister ikke sliter med menstruasjonsrelaterte helseplager. Spørsmålet er hvorfor hun mener det er relevant i debatten?

Kan det stemme at Erna ikke har noen anelse om utfordringene hennes kvinnelige venner, familiemedlemmer, bekjente, kolleger og forbipasserende potensielt står overfor?

Ifølge Endometrioseforeningen, antas det at så mange som ti prosent av kvinner i Norge har sykdommen endometriose. I gjennomsnitt tar det faktisk syv år for å i det hele tatt få stilt diagnosen. Men den kan ikke stilles med sikkerhet uten et inngrep i narkose.

Vi snakker om kraftige smerter ved menstruasjon, vannlating og avføring. Forlenget blødningsperiode og uregelmessig syklus. Diare, forstoppelse og blødninger fra endetarm. Rygg- og bensmerter. For ikke å glemme nedstemthet, tretthet og manglende energi.

Det finnes heller ingen kur.

Man kan lure på hva de som er rammet av den kroniske sykdommen tenkte, da en av landets mektigste kvinner avfeiet behovet for en ny lov. Fordi hun selv klarer seg godt i arbeidslivet med, til tross for mange år med menstruasjonsperioder.

Og hva med de som ennå ikke har fått diagnosen på papiret? De som får beskjed om at det er vanlig med mensensmerter. Som gang etter gang drar fra legevakta med en paracet i hånden. De som blør flere uker i strekk og ikke klarer å dempe smertene som medfølger. Som hemmes såpass i arbeidslivet, at en fulltidsstilling ikke er mulig. Eller de som ikke har mulighet til å gå ned i stilling av ulike årsaker, og bare må leve med det.

Det er skremmende å tenke på hvor mange som tror slike smerter og utfordringer i hverdagen er normalt. Enda mer skremmende er det at Erna signaliserer at det ikke er et samfunnsproblem.

I 2020 tok Ernas regjering initiativ til en offentlig utredning om kvinnehelse. Rapporten skulle gi partiet mer kunnskap slik at de kan sørge for bedre helsetjenester for kvinner, står det på partiets egen hjemmeside.

I vår la kvinnehelseutvalget fram rapporten. Utvalget pekte på fire områder, som vil kreve særskilt oppfølging:

  • Kvinners helse har lav status.
  • Mangelfull samordning gir dårligere helsetjenester.
  • En svikende kunnskapsbro er et hinder for at kunnskap når fram til tjenestene.
  • Kvinners stemmer får for lite gjennomslag.

Man skulle nesten tro at rapporten har gått Erna hus forbi. Vi får håpe det ikke er tilfellet.

Som et friskt pust i debatten, poengterte fungerende partileder fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, at vi satser for lite på kvinnehelse her i landet. Hun var også ærlig på at hun selv ikke visste hva endometriose var for knappe to år siden.

Erna derimot, virker fortsatt kunnskapsløs om helseproblematikken knyttet til sitt eget kjønn.

I februar skrev VG om Niels Henrik Sværd som jobber som tannlege i  Drammen. Han fortalte om pasienter som har gått med tannsmerter i flere år, fordi de ikke har råd til tannpleie. Pasienter som må fjerne så mange tenner at de ender opp med gebiss, fordi de ikke har fått behandling tidligere. Pasienter som ikke har råd til tannlegetime, og samtidig er «for rike» til å få hjelp fra Nav.

Med den kunnskapen i bakhodet, var det interessant å følge med på partilederdebatten i Bergen den 29. august. Da måtte politikerne nemlig ta stilling til om de vil gjøre tannhelse gratis.

"Jeg kan betale for tannlegeregningen min og det kan mange andre også", var svaret fra høyrepolitikeren.

Jeg kan umulig se for meg at noen trodde noe annet, enn at en topp-politiker med millionlønn har råd til å betale for tannlegetimen. Det er lett å se for seg at de “mange andre” Erna refererer til, også er en del av samfunnseliten.

Så hvordan skal vi løse utfordringene knyttet til velferdsstaten, dersom vi ikke anerkjenner at det faktisk er utfordringer?

Det er ikke lett å svare på. Men en god start kan være å lytte til den avdøde forfatteren og lyrikeren Arnulf Øverland:

"Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv"