Kommentar - Har vi riktig tilnærmingen til kriminalitet?

Voldskriminaliteten øker i Sverige. Store gjengkriger foregår i nabolandet vårt, og mange frykter at denne trenden kan reise over grensen. Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl utalte for en uke siden, at det den kjente kriminelle nettverket Foxtrot har fått fotfeste i Norge.

Når jeg leser nyhetene og ser på debatter mellom politikerne i Sverige, er det utrolig delt mellom de som mener at Sverige må få en mye strengere innvandringspolitikk, og de som mener at problemer ligger i hvordan politikerne takler innvandringen som allerede er der.

Måten mediene portretterer gjengkrigen i Sverige, får det til å virke som at det ikke er noen etnisk hvite som gjør kriminelle handlinger der. Dette er også noe jeg opplever i norske medier.

Det er mange år siden begrepet svenske tilstander ble introdusert her i landet, og det var ingen ringere enn tidligere Frp leder Siv Jensen som utalte dette.  Men nå er det ikke lengre bare svenske tilstander i Sverige. Det har vært flere gjenger i Norge som på mange måter har videreført dette utrykket. På begynnelsen av 2000-tallet var det A- og B-gjengen som styrte det kriminelle miljøet i Oslo, og de var ikke ukjente for å ty til vold for å oppnå sine mål.

En undersøkelse gjort av Dagens Nyheter i sommer, kom frem til at 56 prosent av befolkningen i Sverige mener at samfunnet de lever og bor i går i feil retning. En stor grunn til dette er skytninger, gjengkriminalitet og vold. Men hvordan tenker egentlig vi i Norge om fremtiden til landet vårt?

Vi kan ikke skjule at det har blitt en økning i voldshendelser i mange av Norges største byer. Dette også i samme fart som unge også får mindre respekt for politiet, og på mange måter viser et reelt hat mot loven.

Det er ikke bare i Sverige de prøver å finne løsningen på den økte kriminaliteten. Det kommer frem ulike løsninger i begge land, der noen politikere mener at man skal sende alle som blir dømt for kriminelle handlinger tilbake til landet de kommer fra, og på andre siden at det må tas grep i områdene der kriminalitet oppstår. Og også hvordan vi kan forhindre rekruttering til disse miljøene.

Det at disse meningen blir ytret av de som leder landet vårt, tror jeg kan være med på å skape et større skille i samfunnet. Og dette er noe unge, men også eldre mennesker plukker opp. Jeg oppfatter at om to unge gutter med en annen etnisk bakgrunn utøver vold i Oslo, får det større plass i mediene, enn for eksempel Ola Nordmann som har solgt flere kilo kokain. Må ikke vi i mediene, i tillegg til å være kritiske, også være med på å ikke skape splittelse i samfunnet?

Problemet med økt kriminalitet har ikke noe enkelt løsning. Men jeg tror mye av det handler om hvordan vi møter andre mennesker, kulturer og religioner. Når et område har 1/3 arbeidsledighet, og flere lever under fattigdomsgrensen, er da løsningen å møte dette med økt politi og fordommer? En del av problemet er den sosioøkonomiske situasjonen, at folk ikke får jobb, og at vi som samfunn ikke vektlegger dette nok. Er det da sånn at disse menneskene ikke skal få sjansene til et mer verdig liv i stedet for stadig forfølgelse? Dette er det mange som bor i disse utsatte områdene mener: at de uten grunn blir stoppet, ransaket og hetset.

Funker det egentlig å bare sende inn mer politi inn i de utsatte områdene? Med tanke på hvordan politiet og selve loven blir sett på, kan ikke dette på mange måter skape mer frustrasjon og segregasjon? Kan det være at det fører til at mange føler seg mer uglesett, og urettferdig behandlet.

Jeg tror vi må tenke på hvordan vi som land skal ta et oppgjør med gjengkriminalitet og vold. Men vi må gjøre det på en måte som ikke skaper fordommer. Vi må se på mennesker, som akkurat det, mennesker. Det må være trygt for ALLE å ferdes i landet vårt. Vi må se på løsninger som vil fremme oss som et demokratisk samfunn, med like muligheter for alle. Prioriteringen må ligge på dytte folk fremover, ikke bakover og ut. Samtidig må samfunnet sette grenser, og da spesielt i forhold til hva vi vil at samfunnet skal være. Ingen skal tro at de er hevet over samfunnet, og at normer, lover, og regler ikke gjelder for dem. Norge må fortsette å være demokratisk, trygt og fritt.