Kommentar - Vi spiller lotto med ungdommens framtid

Munnbind på offentlig transport og antibac i butikker. Det er kun noe som henger igjen etter pandemien. Eksamensfri for ungdommer mellom 15 og 19 år vil nok ikke gjøre det samme. For meg er det ganske uforståelig.

Jeg er kun 21 år, og går andreåret på journalistutdanningen i Bodø. Dette er mitt tredje år ute i verden etter at jeg fullførte videregående utdanning. Jeg er enda ikke blitt klokere på hvorfor jeg la så mye press på meg for å prestere på så mange dumme eksamener. 

For det er nettopp det eksamen bidrar til. Press, både på de flinke og de som sliter med å bestå. Stresset inn mot en eksamen, og ikke minst underveis, er noe flere av mine nærmeste bekjente savner minst med veien fram mot universitets- eller jobblivet.

Og jeg vet flere av dere nå sitter og tenker: “men er det ikke eksamen på universitetet” - og det forstår jeg at dere gjør. Selvsagt er det eksamener her og. Men videre utdanning er noe jeg selv har valgt. En vei jeg vil gå for å få nøyaktig den jobben jeg håper på for resten av livet. Da forstår jeg at det settes krav til meg, og at jeg må testes på alle mulige måter. Det burde ikke være nødvendig i videregående skole, og definitivt ikke i ungdomsskolen. 

Noe av det første som dukker opp når jeg søker eksamen på Google, er en reklame fra Gjensidige hvor det står følgende: “Slik overvinner du eksamensangsten”. God tittel det. Jeg ville klikket meg inn på den om jeg var 18 år. Det er jeg 100% sikker på. Skal ungdommene våre måtte fortsette å gå gjennom slikt for å se om de får 2 eller 6 på prøven om et fremmedspråk de ikke kan? For vi vet alle at det nesten ikke finnes en sjel som kan mer enn et par gloser og verbbøying etter fullført videregående utdanning. 

Det bringer meg over på poeng to av to. Det er faktisk ikke ille nok at vi utsetter ungdommen for umåtelige mengder press med å gi dem tester som påvirker fremtiden deres mer enn noen annen. Vi spiller også lotto med den samme fremtiden. Det at elever blir trukket opp i forskjellige fag er en urettferdighet jeg fortsatt kjenner på den dag i dag. Jeg var en av de heldige, selv om jeg på et tidspunkt trodde verden skulle gå under. Det stopper meg likevel ikke fra å kjenne at det knyter seg i magen når jeg tenker på trekningen til eksamen. Folk kan være heldige, eller meget uheldige. “Sånn er livet”, tenker noen - og livet er urettferdig. Men trenger vi virkelig lære ungdommen om urettferdig på en måte som påvirker snittet deres så enormt mye fram mot videre utdanning? 

Vi vil at færre elever skal droppe ut av skolen, men setter 17 år gamle Timmy til å ha matteeksamen som han sannsynligvis vil stryke på. Det er hjelp med motivasjonen til de som sliter. 

Takk skal dere faen meg ha for de siste årene uten eksamen. Nå kan dere jammen meg fjerne det på permanent basis!