«Kunne like gjerne gått naken rundt i gata og tisset på alle som kom nær»

KOMMENTAR: Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens holdning.

Det er sjeldent jeg bruker min makt som journalist ved å bruke min egen stemme, men etter de siste oppslagene i mediene om varslingssaken mellom Elisabeth Aune Burchardt og Bodø kommune, klarer jeg ikke å dy meg. 

De siste ukene har medier i Bodø fulgt nøye med på rettssaken mellom Elisabeth Aune Burchardt og Bodø kommune. De siste oppslagene om varslingssaken viser viktigheten av varsling, og hvor viktig det er at det blir håndtert riktig av ledelsen og virksomheten det gjelder. Hvis varsling skal bidra med verdi for arbeidsplassen og samfunnet, er det nødvendig at det blir håndtert riktig uansett hvem varsleren er.

I grove trekk handler saken om at tidligere HMS-rådgiver i Bodø kommune, Burchardt som varslet om økonomisk rot og mislighold som hun oppdaget i 2018. Hvor hun selv hevder at hun tok saken helt opp til egen sjef og på rådmannsnivå uten at hun møtte den vilje til å rydde opp som hun hadde forventet.

Uenighet mellom partene

I etterkant av dette mener Burchardt at hun ble ignorert og ulovlig omplassert for å unngå støy. 

I forrige uke, mandag 11.oktober, startet rettssaken hvor hun saksøkte kommunen for erstatning i det hun påstår er brudd på retningslinjer og gjengjeldelse etter en varslingssak.

Kommunen regner henne ikke som en varsler, og hun ble dermed fratatt rettigheter varslere skal ha.

Torsdag 14.oktober inngikk partene forlik, da hadde saken vart i tre år. Forliket innebar at kommunen betaler 500 000 kroner for blant annet utgifter hun har hatt i anledning saken. Burchardt har uttalt til media at hun er godt fornøyd med forliket, til tross for at partene fremdeles har ulike syn på saken. 

Men det stopper ikke der

Dagen etter forliket samlet Burchardts tidligere HR-kolleger og sjef seg til fest, ifølge Bodø Nu. Der ble varslingssaken diskutert både dem i mellom, og på en åpen Facebook-gruppe. Hvor den nytilsatte kommunedirektøren Kjell Hugvik hevder overfor avisa at diskusjonen på Facebook ikke representerer kommunens syn på saken, og mener at de HR-ansatte har opptrådt som privat personer, til tross for at de nevner jobben sin.

At ansatte i kommunen, uansett nivå, omtaler en så alvorlig sak på et offentlig forum, er rett og slett tragikomisk. 

Hvem har lyst til å varsle etter Burchardt med et sånn utfall? Iallfall ikke jeg. 

Til tross for all mediedekning så må jeg understreke at jeg ikke kan alle detaljene i saken, men allikevel har Bodø kommune klart å stille seg selv i dårlig lys helt på egen hånd. 

Varsling er ment som en viktig, lønnsom og effektiv metode for å avdekke kritikkverdige forhold, og kan ha stor verdig for både arbeidsplass og samfunnet. 

Ifølge NHO oppfordres alle til å varsle om kritikkverdige forhold. Varsling om kritikkverdig forhold kan gjennomføres både muntlig eller skriftlig til noen i virksomheten som har mulighet til å gjøre noe med forholdet, men varsleren må også forsikre seg om at mottaker har oppfattet at meldingen er ment å være et varsel. 

Kjente varslere

I kjølvannet av flere kjente varslingssaker opp gjennom historien har flere varslere endt opp med å sykemelde seg etter å ha blitt ekskludert fra arbeidsmiljøet, noen sliter med å få seg en ny jobb, og flere føler at det ikke er et godt nok vern for varslere. 

I 2002 varslet Per-Yngve Monsen om korrupsjon og smørekultur i Siemens og det norske forsvaret. Han følte seg motarbeidet av bedriften, ble sykemeldt og ble mistet jobben. To år senere uttaler han til Aftenposten, om at alle som vurderer å varsle burde tenke seg om.

Den kjente LO-saken i 2007 hvor Ingunn Yssen sa opp stillingen samtidig som hun beskyldte LO-leder Gerd Liv Valla for mobbing og trakassering i 3,5 år. Hun hevder flere opplevde det samme som henne, men ingen har sagt noe i etter tid. Yssen var skuffet over manglende støtte fra Arbeiderpartiet. 

I 2009 varslet Gjertrud Hannasvik om at sykehuset i Asker og Bærum trikset med ventelister som førte til at minst tre pasienter fikk kortere levetid. Hun gikk først internt, men ble motarbeidet. Hun varslet videre til Helsetilsynet, og det endte med en bot på fem millioner kroner til sykehuset. Hun har gitt opp å finne ny arbeidsgiver og er nå selvstendig næringsdrivende.

Den siste saken jeg nevner er Einar Sagli som er hovedverneombud i Politiets Utlendingsenhet, som i 2015 varslet om overtidsbruk ved kontoret på Tøyen. Hans opplevelse av rollen som varsler var at karrieren hans stoppet opp på grunn av det. 

Likhetstrekkene er urovekkende

Det er i utgangspunktet en vanskelig oppgave å si ifra om vanskelige forhold, men når resultatet ender opp med å bli stemplet som syndebukk, bli ekskludert og utfryst på arbeidsplassen, kunne man like gjerne gått naken rundt i gata og tisset på alle som kom nær. 

Store institusjon som Bodø kommune, er ment til å gå foran som gode eksempler. Dersom de håndterer varsling og etterdønningene på denne måten virker det som at den som varsler må ha såpass tykk hud at selv en mygg ikke klarer å penetrere den.