Løftet fra politikerne til de unge

Omkring det foreslåtte statsbudsjettet til regjeringen Solberg, som de leverte før de gikk av, har det vært mye diskusjoner av hva de ønsker å bevilge penger til. Noe av det mest interessante er sektoren for barn og unge.

Denne uken la den avtroppende regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjettet. En liten fugl hadde rett før valget kvitret ut noen få pekepinn på hva nettopp budsjettet ville inneholde.

I det foreslåtte statsbudsjettet vil det bli bevilget mye penger til barn og unge. Veldig mye. Hvorfor? I pressemeldingen står det skrevet “Forslagene vil kunne bidra til å nå målene i regjeringen sin samarbeidsstrategi om å dempe levekårsulempene, øke deltagelsen og styrke mulighetene til barn og unge.” 

Så la oss gå innom noen av stegene av hva dette milliardløftet til de unge inneholder. De ønsker å gi et bedre fritidskort, flere muligheter innenfor fritidsaktiviteter, ta igjen av tap på faglig og sosial læring, mer penger til bostøtte for barnefamilier og bedre bistand til barne og unge med psykiske plager.

Dette skal de klare i sitt budsjett på omtrent 1.3 milliarder kroner.

- Med dette budsjettet forsterker vi innsatsen for å inkludere flere, sa barne- og familieminister Olaug Bollestad i pressemeldingen til regjeringens nettsider.

Så kan man jo diskutere om milliardløftet er gjennomførbart eller om det bare var et salgstriks for å la de unge velgerne gå tilbake til høyresiden. Effekten er tvilsom, da Høyre gjorde det dårligere ved årets skolevalg enn sist. 

Politisk kommentator for Dagsavisen, Arne Strand, skriver at resultatet fra skolevalget kan ofte gjenspeile hva resultatet vil bli for landet. 

Etter utallige husarrester, uforståelige regler, undervisning fra sofakroken og en dopapirsamling forberedt for dommedag, så har de aller fleste barn og unge syntes at hverdagen med korona har vært lite komfortabel.

Ironien i det hele er at nå ønsker regjeringen å gi tilbake etter at de har tatt bort ungdomsår man aldri får igjen, når de selv feiret med både bursdag og nachspiel. For det er klart, det er mye mer spesielt å fylle det runde tallet 60, enn et tilfeldig partall som 18.

Nå er det jo slik at ungdommen er en kjent gruppe innenfor kategorien “undervurdert”. I denne sammenheng tror jeg politikerne undervurderer barn og unges refleksjoner og minnebank. I lang, lang tid har samtlige blitt oppfordret til å bidra til den felles dugnaden. Så lenge alle bidrar der, vil alt bli bedre. Før valget tror jeg et par sedler ble hentet opp fra minnebanken, der de unge husket nettopp på hvem som gjorde hva og hvem som egentlig bidro til den felles dugnaden. 

Refleksjonen fra disse hendelsene vil da gjenspeile seg igjen på hva de tror på av lovnader innenfor helse og velferd i det foreslåtte statsbudsjettet. For politikerne fikk kanskje muligheten til å kunne ta seg en fest, fordi resten av befolkningen bidro til den felles dugnaden. Hva tilsier at ikke det samme kunne skjedd med milliardløftet?