Magnus (18) var læregutt hos Mourinho: – Det var helt surrealistisk

Hver dag trener Magnus Brøndbo (18) så hardt han kan for å nå drømmene sine. Nå er han nærmere debuten enn han noen gang har vært.

En liten kjøretur nord for Bodø finner man barndomshjemmet til Magnus Brøndbo. Stuen er lys og åpen, tepper og pledd er brettet til kantene, og den store TV-en viser en reprise fra søndagens fotballkamper.  Bare et steinkast nedenfor huset hører man bølgene skylle inn til land, men det var et annet sted Magnus skulle finne sin lidenskap.

Det er ikke mange timer i døgnet at Magnus er hjemme. Stort sett er han å finne på Aspmyra eller bak skolebenken på Norges Toppidrettsgymnas (NTG). Hver dag trener Magnus med førstelaget til Bodø/Glimt. I den siste tiden har han vært å finne som reservekeeper, da Julian Faye Lund har pådratt seg en langvarig skade. Det betyr at debuten på øverste nivå kan være rett rundt hjørnet.

–  Debuten i Eliteserien er det neste målet mitt, og også det som gjør meg mest motivert i hverdagen. Jeg vet at hvis noe skjer med Nikita (Haikin) i de neste kampene, er jeg den som skal inn å forsvare målet. Tilliten fra Kjetil Knutsen som andrekeeper betyr mye for meg, og er noe som gjør at jeg føler meg klar for debuten, sier Brøndbo.

På sine egne vinger


Det hele startet i Nordstranda IL i Bodø, da en ung Magnus tidlig fant seg til rette som målvakt. Han var ikke en som skilte seg noe spesielt ut i starten, men det hele endret seg da han startet på Glimt-akademiet som 13-åring.

– Jeg fikk en følelse av at jeg kunne levere bedre enn de fleste. Fotball ble min lidenskap, og hver dag gikk ut på at jeg skulle bli bedre før jeg la meg til å sove igjen. Det viktigste var ikke at jeg var motivert, men at jeg også hadde mennesker rundt meg som var villige til å pushe meg, sier Brøndbo.

En av de viktigste støttespillerne, er faren Lars Olav. Han er nettopp ferdig på jobb og møter oss i husets garasje. Denne garasjen skiller seg ut fra de fleste, for dette er en ordentlig "man-cave". I den ene enden er det en blodrød og nypolert Audi R8, og bak står en matchende Volkswagen bobil fra 80- tallet. Dette er uten tvil den reneste garasjen jeg noensinne har sett, og her tilbringer Magnus og faren mye tid sammen.

Dette bildet har et tomt alt attributt
Magnus ser opp til faren, og drømmer også om å bli pilot etter fotballkarrieren. FOTO: Magnus Asker Olsen

– Pappa har alltid vært der. Både i periodene jeg syntes fotball er dritt, og når jeg føler det er verdens beste idrett. Vi har et godt forhold, og det er en jeg ofte ser til når det er noe jeg lurer på, sier Magnus.

Faren Lars Olav nikker, og legger til:

– Jeg har ingen erfaring som fotballspiller, men jeg ønsker å være der for Magnus. Jeg overlater alt det sportslige til trenere, men jeg er her for å piske han rundt når jeg ser at han trenger det, forteller faren.

Roma ble ikke bygget på en dag

I 2021 fikk Magnus et tilbud han ikke kunne motstå da AS Roma ønsket å hente han til akademiet sitt. Akademiet i Roma er en slags skole der elevene kun fokuserer på fotball, for å en dag komme seg opp til førstelaget som spiller i den Italienske eliteserien.

– Det virket helt fantastisk. Det er en enorm by med et helt annet klima enn Bodø, AS Roma en storklubb som er kjent for å dyrke gode spillere. Når muligheten oppsto, måtte jeg bare ta den.

Tiden i Roma ble en spennende tid for unge Brøndbo, og selv om han var en akademispiller på kun 16 år, fikk han muligheten til å bli med på flere av treningene til førstelaget.

– Det var helt surrealistisk. Når selveste José Mourinho tok meg i hånden og introduserte meg for verdensstjerner, så ble alt mye større enn jeg så for meg. Det var utrolig spesielt å kunne få kalle Mourinho for treneren min, sier han.

Likevel tok det bare et drøyt år før Magnus takket for seg, og satte seg på flyet tilbake til Bodø.

– Problemet med Roma var at det var et akademi. I Bodø visste jeg at jeg kunne trene fast med førstelaget, og komme meg inn til toppfotballen den veien, så da ble valget enkelt for min del, sier målvakten.

Han setter seg ned i farens bobil, som står nypolert og rød i garasjen. Han tenker seg om og fortsetter:

– I tillegg hadde Roma et akademi som ikke fikk utnyttet mine styrker. Italiensk keeperspill er veldig direkte, setter ikke pris på fotarbeid og forventer at du skal kaste deg inn i spissens ben ved enhver anledning. Dette er en stil som er helt ulik meg, og noe som ble vanskelig å utvikle for min egen del, sier Brøndbo.

Dette bildet har et tomt alt attributt
I bobilen til faren setter Magnus seg ned når han skal slappe av. Sammen har de vært på mange turer i nettopp denne bobilen. FOTO: Magnus Asker Olsen

Ja vi elsker

Det Magnus har levert i Glimt har fått oppmerksomhet fra andre hold, og han har flere ganger blitt kalt opp til Norges aldersbestemte landslag. Den siste tiden har han vært litt mer ute av laget, men drømmer om å bli fast på landslagssamlingene.

– Å spille for landslaget er noe av det største man kan gjøre som fotballspiller. Den siste tiden har vært preget av mindre spilletid, svake resultater for Glimt 2, og at andre keepere har blitt bedre. Jeg har mer å gi der, så håper jeg blir kalt opp på landslaget igjen, sier Brøndbo.

Den unge målvakten har store ambisjoner, men han vet at det er mulig å få til store ting med apparatet han har rundt seg. Han er opptatt av detaljer, og spesielt en ting er han og faren enige i.

– Jeg har ikke kjæreste, og jeg har heller ikke plan om å få det, sier keepertalentet. Far Lars Olav legger til:

– Det er sykt å si som far til en 18 år gammel gutt, men Magnus har et mål om å nå de største ligaene i Europa. Han er i en posisjon der det kan være mulig å få det til på sikt, og da er det viktig at han holder seg til sine mål og drømmer. Forelskelse er vakkert, men det blir enda et krav som Magnus må ta stilling til, og det blir vanskelig når man har så store mål, forklarer faren.

Men selv om mange drømmer om livet som profesjonell fotballspiller, så er Magnus tydelig på at alt handler om prioriteringer:

– Det er flere ting jeg må takke nei til. Jeg har en travel hverdag, med mindre fritid enn mange av vennene mine. I tillegg må jeg velge bort festing, sene kvelder og fastfood. Det er en livstil jeg lever greit med.

– Hva ville du gjort om du ikke spilte fotball?

– Da ville jeg drukket alkohol, ler han og fortsetter: – Jeg tror jeg ville blitt pilot som faren min, men det kan jeg drive med når jeg har lagt opp, sier han.