Speider etter nye hjem

Vibeke har hatt over 70 katter i fosterhjem som frivillig i Dyrebeskyttelsen. En tid med både historier om solskinn og dystre øyeblikk.

Hjelpesenteret har fått ny adresse, Påls vei like ved kjøpesenteret City Nord. Det er blitt mørkt i det jeg kjører innover industriområdet og den første indikasjonen på at jeg har kommet rett får jeg idet jeg skimter en sort bil påskrevet «Dyrebeskyttelsen Norge Bodø» langs siden med hvit foliering.

I andre etasje møter jeg Vibeke Hakkebo, hun er styreleder for organisasjonen i Bodø.

Hun kom inn som frivillig i 2014 og ble styreleder i 2016. Siden den gang har hun vært øverste leder for Dyrebeskyttelsen Norge Bodø. Dette gjør hun ved siden av å være i full jobb som administrasjonskonsulent på Stormen konserthus.

Dyrebeskyttelsen Norge er en medlemsorganisasjon med ni personer i sekretariatet i Oslo og 28 lokale avdelinger fra Alta i nord til Mandal i sør. Hver og en passer på sine lokale områder og tar vare på dyrene der. Det er ikke bare snakk om hunder og katter, men også kaniner, småfugler og ekorn. Det er ofte snakk om skadde dyr eller dyr som har blitt forlatt av mor og far.

Tomme bur

Inne i lokalene er rommene delt med glass fra vegg til tak og minner litt om lokalene til et finansselskap. Kontrasten er det første rommet med flere tomme bur og tvers over gangen er et stort rom fylt med dyrefôr.

Vibeke viser frem rommet de store tomme burene. FOTO: Sindre Ender

Personlig hadde jeg sett for meg at rommet med burene skulle være fylt med dyr, men Vibeke forklarer at alle dyrene er plassert ute i fosterhjem. Burene på hjelpesenteret brukes bare til å avgjøre tilstanden til kattene de første dagene etter at de kommer til dyrebeskyttelsen for å sikre at de kan plasseres ut i fosterhjem som så kan ta vare på de.

De arbeider også lokalpolitisk med å presse kommunene i Bodø, Røst og Værøy til å ta mer ansvar for dyrevelferden.

Hvor mange frivillige er det i Dyrebeskyttelsen Norge Bodø?

- Det er litt vanskelig å sette det nøyaktige tallet, men med fosterhjem på hund, katt og vilt er vi kanskje rundt 100 stykker som tar og holder i gang hele maskineriet. Akkurat nå har vi omkring 50 katter i fosterhjem rundt om i Bodø by og noen på Fauske. Det er ikke fullt, men vi har mange katter som skal til veterinær og som etterhvert skal adopteres ut til fosterhjem, forteller Vibeke.

- Av disse er det dessverre noen som er født ute. Får vi tak i de før de blir for store så lar de seg jo temme og da er det jo en prosess på alt ifra noen par dager eller kanskje noen måneder på å få disse sosialisert med mennesker sånn at de blir klar for adopsjon, informerer hun.

Hun oppfordrer særlig studenter som har lyst og mulighet til å melde seg som fosterhjem. En kattunge blir klar for adopsjon etter 12 uker og forutsetningene er jo bare at man ikke har noe allergi i kollektivet og får lov å ha dyr i hus av huseieren.

Temmehjem

På hjelpesenteret har de ett eget rom med mat og det de trenger til kattene som er i en overgangsfase. FOTO: Sindre Ender

Det de har merket mest på etter gjenåpningen, er et stort behov fosterhjem. Mange har nok vært mindre sosiale eller funnet seg andre hobbyer, kanskje som ikke krever like stor innsats. De har annonsert fosterhjemskurs på Facebook hvor det kommer fire-fem stykker som vil ha informasjon, men så ser de ikke noe mer til de.

Løsningen for disse er tamme-hjem som kan ta vare på kattene. Da bruker de store hundebur som innredes som små hybler for å gjøre kattene vant til et hjem og noen som leker med de.

Mat er også en viktig faktor. Ute har de blitt vant til å spise det mor kommer med eller det som blir hevet ut. De er ikke vant med mennesker. Så for å gjøre de klare til adopsjon er mat en viktig brikke for å temme kattene og gjøre de vant til mennesker.

Fosterhjem og adopsjon

Når det kommer til adopsjon så er det jo gjerne slik at fosterhjemmene har noen begrensninger. I en periode får de inn mange voksne katter som ikke kan gå sammen med andre katter, hund eller små barn og da kan de oppleve mangel på egnede fosterhjem.

- Vi kunne ikke drevet Dyrebeskyttelsen uten å ha fosterhjem. De ser kanskje ikke på seg selv som frivillige, men de har åpnet sitt hjem for å ta vare på dyrene som om de skulle vært deres egne. Vi betaler helsekostnader, kjører veterinærløpet og gjør det som må gjøres for at de skal ha et godt hjem i den perioden, forteller hun.

Hun beskriver det perfekte fosterhjemmet som de som har muligheten til å være hjemme litt mer enn gjennomsnittet, er uten dyr, barn eller andre forstyrrende elementer og som har en utvidet kompetanse på katt.

- Det er viktig å forstå at katter er ganske sære rare dyr som har en veldig liten konvolutt de drives i, sier hun.

Med flere småbarnsfamilier eller fosterhjem med hund er det mange hensyn som må ses på om de får en telefon om katt som går ute på Fauske.

- Vi kan jo ikke sette katten hvor som helst, mener hun.

Ikke alle kan omplasseres

Hun forteller at det ikke er alle katter som kan omplasseres. Hvis katten har gått lenge ute og kan ikke omplasseres så blir den avlivet, men den får en sjanse før det går så langt.

Hun har selv brukt badet sitt hyppig og spist frokost på baderomsgulvet med en sur pus som lå gjemt inne i en krok.  Det er ikke alltid en artig oppgave, for det har jo et trist utfall de aller fleste gangene når det er snakk om voksne katter som ikke har bodd inne.

Det er tydelig å se at hun blir litt påvirket når hun går inn på de vonde historiene og forteller om følelsen som en bøddel fordi mange av disse kattene ender med å bli sendt til avlivning.

Det er lett å bli emosjonell når hun forteller om noen av turene de har hatt til Røst og Værøy.

Vibeke beskriver det som er den vanskeligste delen av det å være frivillig. Da har de med seg en «freelance veterinær», en privatpraktiserende veterinær som har mulighet til å disponere dagene sine selv.

Turene krever langt forarbeid og planlegging både med kommune, næringsliv og gårdseier for at de i det hele tatt skal få lov til å gjøre jobben. Det er turer hvor det er blir gjort veldig mye avliving.

- Det er veldig, veldig syke dyr som aldri har bodd inne. Det var snakk om flere titalls dyr som ble avlivet i løpet av en helg. Kun de minste kattungene ble med tilbake. De var det fortsatt håp for. Når de kommer tilbake starter arbeidet med pleie og stell, forteller en rørt Vibeke.

Hun har vært med på flere slike turer og gjort seg refleksjoner over dem. Hvor rart det er å klare å legge det ekstremt alvorlige arbeidet litt bak i hodet når hun føler den enorme gleden det gir henne å redde disse kattungene fra en lignende skjebne.

På hjelpesenteret har de et eget vareutsalg der man kan få kjøpt mye forskjellig til støtte for det frivillige arbeidet. FOTO: Sindre Ender

Bodøs største loppemarked

I tillegg til å ha et lite vareutsalg har de hvert år pleid å ha to loppemarked i året der de leier den gamle delen av Mørkvedhallen.

I den forbindelse nedlegges det drøyt 800 arbeidstimer på å fylle hallen til randen for å avholde loppemarkedet. I 2020 hadde de budsjettert med 300.000 i inntekt via loppemarkedene, men da det ikke ble noe av fikk de heldigvis kompensasjon grunnet korona. I 2021 budsjetterte de med det samme, men det ble hverken noe loppemarked ei heller noen kompensasjon ettersom at politikerne fant ut at den ikke ble videreført for loppemarked. Heldigvis har de en solid økonomi, så et år uten inntektene har gått greit og har ikke påvirket driften deres.

Så i mars blir det møsbrømlefse, kafé, loppemarked og familiesøndag så fremt det ikke kommer en ny nedstenging.

«Lurven»

«Lurven» har en helt spesiell plass i Vibeke's hjerte FOTO: Vibeke Hakkebo

Hun forteller at det er spesielt stort når de får inn godt voksne katter som enten har hatt en eier som har gått bort eller havnet på institusjon og de lykkes med å omplassere disse gode, gamle, litt late pussekattene til folk som åpner hjemmene sine for en puss på sine eldre dager. Hun er helt klar på at de gamle pussene er de beste pussene. Og det er spesielt en katt ved navn Lurven, som Vibeke husker svært godt det var en eldre hannkatt som hun omtaler med kjælenavn som bamse og sier det ikke finnes bedre katter enn en gammel konge.

- Jeg har jo hatt en del dyr i fosterhjem men det er spesielt en katt, «Lurven» han fikk jo ikke være her så spesielt lenge han fikk påvist FIV, det som kalles katteaids.

- Han hadde gått ute alene i fire år på Fauske før han kom til meg i fosterhjem, også ble han adoptert av meg.

- Når det er snakk om fosterhjemskatter så skal de være inne men når han da tilslutt slapp ut, så hadde han ingen stor interesse av å være ute, det var han ferdig med.

- Så han loffa bare i hage sammen med meg. Han var en skikkelig god bamse, når han var ferdig med å spise middag satt han å ventet på å få komme opp i fanget å ligge der. Jeg har han ennå som bakgrunnsbilde på telefonen min og det begynner å bli en stund siden han måtte avlives. Han var en skikkelig god bamse.