Stort frafall i ungdomsidretten: – merker at de ikke har lyst til det lenger
Inne i Nordlandshallen i Bodø, flyr fotballene forbi i høyt tempo. En av disse skuddene kommer fra Thale Rædergård (19) som spiller for Jenter 19 år rekrutt på IK Grand Bodø.
Hun tilhører gruppen ungdom som holder på med lagidrett, en gruppe som har vært minkende de siste 20 årene.
Merket at andre trakk seg
Den spreke 19-åringen startet på det rødkledde Bodø-laget da hun gikk i tiendeklasse. Hun mener det er mange fordeler med lagidrett.
– Jeg er mer motivert til å trene når jeg er sammen med andre. At jeg må møte opp en plass og at laget venter på meg. Det gjør det mye lettere å dra på trening, forteller Rædergård.
For henne er det å spille på et satsingslag med på å øke motivasjonen hennes når det kommer til stykket.
– Spillerne på dette laget har et sterkt konkurranseinnstinkt, så vi har lyst til å vinne mot de andre lagene.
Hun fortsetter:
-Derfor hadde det blitt kjedelig om jeg bare trente alene, forteller hun.
Derimot har hun merket seg at mange hun har gått på skole sammen med, har falt av fra idretten. Hun opplevde at mange valgte vekk idretten i tiende klasse på ungdomsskolen eller på starten av første året av videregående.
– Det er mange som kommer og går i klubben, man merker at de ikke har lyst til å spille fotball lengre. I tillegg er det mange som bare vil spille fotball for gøy, forteller hun.
På laget til Rædergård må man ha mer seriøse ambisjoner.
– Mange av oss går på NTG (Norges Toppidrett Gymnas), så vi tar fotballen seriøst. Vi er et satsingslag, så alle her har lyst å satse på fotballen, forteller hun bestemt.
Pandemien - avgjørende faktor
Borte ved tribunen finner vi Cecile Falch (26). Hun er akkurat ferdig med dagens fotballtrening.
Falch har hatt interesse for fotball siden hun var fem år gammel og spiller for damelaget til IK Grand i Bodø. Hun har også erfaring med trenerrollen. I fjor trente hun jenter-16 laget for Grand Bodø.
Hun forteller at til tross for de mange utfordringene har det gått bra for henne og laget.
– For vår del har det vært ganske greit, det var ganske mange som var med lenge. Jeg ble overrasket over hvor mange som ville være med. Vi rykket jo ned et nivå før korona og vi var sikker at vi skulle se en nedgang i spillere, men det gikk ganske bra, sier hun.
Til vanlig jobber Falch som lærer, og hun merket seg hvordan ungdommene i dag har endret holdning til lagidrett etter korona-pandemien.
– I breddeidretten, så har nok korona kanskje ødelagt litt. Det var ikke mye treninger og det ble større sprik mellom de som hadde lyst til å satse på fotballen eller de som ønsket å spille som en hobby, forteller Falch.
For henne er lagidrett en naturlig del av hverdagen, derimot har hun forståelse for at det ikke passer for alle. Hun tror pandemien ble en avgjørende faktor for mange.
– Flere så at de klarte seg uten lagidrett. For min egen del er det sosiale viktig, at jeg vet ikke hva jeg skulle gjort med tiden om jeg ikke spilte fotball, sier hun og legger til:
– Men for noen er det å være individuell utøver bedre. Man ser allerede på ungdomsskolen at det er mange som begynner på treningssenter og ser en fysisk utvikling raskt.
For lav aldersgrense
Flere unge mennesker velger å bruke egentrening, gjerne på treningssenter som sin form for fysisk aktivitet. Dette mener Falch ikke er gunstig, og effekten av dette er noe hun har observert gjennom jobben sin.
– Jeg ser at mange av ungdommene bruker apparatene feil. Når du slipper en 13-åring alene på et treningssenter, så gjør de det ikke like godt som med en voksen til stede, forteller Falch og utdyper:
– De slurver litt og de vet ikke hvilke muskler de bruker på alle øvelsene. Man ser at de ikke har helt kontroll på kroppen og blir litt mer stiv og støl av den grunn, forteller hun.
Derfor mener Falch at aldersgrensen på treningssenter kunne vært høyere.
– Jeg tror at aldersgrensen på treningssenteret er for lav, spesielt i vektløftning, sier Falch.
Ifølge tall fra SSB i 2021, var det hele 48 prosent som trente vekter og kun 11 prosent som spilte fotball. Tall fra SSB viser også at fotballen har hatt en nedgang siden 2004 i Nord-Norge.
| 2004 | 2007 | 2013 | 2016 | 2019 | |
| Spilte fotball i prosent I Nord-Norge: | 15 | 17 | 16 | 14 | 12 |
Pandemi og Ipad
Cato Hansen er hovedtrener for A-laget kvinner til Grand. Han legger ikke skjul på at korona har hatt stor påvirkning på sporten.
– Vi ser jo at det var mye vanskeligere for mange å komme i gang igjen etter pandemien. Det var mange som falt av, og aldri kom tilbake igjen, forteller han.
Hansen påpeker at de har sett en nedgang på nye rekrutter til fotballen over hele Nordland.
I et tidligere intervju med Nettopp gikk Hansen inn på konsekvensene av frafallet i ungdomsidretten. Flere unge dannet dårlige vaner som følge av det manglende tilbudet som oppsto under pandemien.
– Jeg så at flere og flere begynte å skape seg dårlige vaner, istedenfor å spille fotball. De sluttet å møte opp på trening og de manglet det miljøet som de hadde før pandemien, forteller Hansen.
Thomas Aakvik jobber som Utviklingssjef jenter hos Grand. Han mener at det er flere årsaker til unge velger bort fotballen enn bare pandemien.
– Det fins langt flere tilbud nå, i form av andre idretter enn før. Da jeg vokste opp var det fotball og håndball, og det var det. E-sport har nå blitt en greie, som også stjeler fotballspillere. For idretten sin del er det ikke bra å miste medlemmer, forteller Aakvik.
Aakvik forteller at tallene for hvor mange de klarer å rekruttere til idretten er fallende.
– Det er sikkert en sammensatt grunn til nedgangen. Korona har vært vanskelig, for det var problematisk å starte tilbud. De har Ipad og PlayStation, hvis ungene er vant med dette så er det vanskelig å få dem til å begynne med idrett, sier han.