«Tilhørighetens pris»: Gutten på toppen av fjellet

Gutten på toppen av fjellet er en ungdomsroman skrevet av irske John Boyne. Boyne er fra før kjent for verdenssuksessen «Gutten i stripete pyjamas» som også ble en spillefilm. Nå har Boyne skrevet enda en film om hvordan barn blir påvirket av å vokse opp i Nazityskland.

Denne gangen møter vi Pierrot. I boka følger vi Pierrots reise fra å være en seks år gammel gutt med en jødisk bestevenn til å bli en tenårig med navn Pieter som har Adolf Hitler som sitt store forbildet. Pierrot er nemlig oppvokst i Paris. Med tysk far og fransk mor, og det er ikke så lett i mellomkrigstiden. Når faren begår selvmord og moren dør av sykdom er Pierrots sin eneste gjenlevende slektning Tante Beatrix som jobber som tjenestepike i et hus på toppen av fjellet. Han som bor der er ofte bortreist for han har en veldig viktig jobb. Adolf heter han, men Pierrot har fått streng beskjed om at mannen kun skal tiltales som Føreren.

Boka er skrevet i tredjeperson. Boyne bruker språklige virkemidler jevnlig for å bære fortellingen videre. Frempek er det virkemiddelet som blir mest brukt i boka står det for eksempel: «Arbeidet setter oss fri, det pleier husherren og si». Frempekene gjør at spenningen og interessen for hva som skjer videre i historien vedvarer.  Metaforer blir brukt for å beskrive personene i boken. Om jøder sier faren til Pierrot: «De sier det alltid er et råttent eple i tønna, det kan jo være motsatt også». Hitlers tjenestemann sier til Pierrot: «Han tror han lyser opp verden, men han er selve mørket i den». Bruken av metaforer gjør oss bedre kjent med karakterene og hvilken rolle de har i boken.

Dette er en god bok. Boyne har skrevet karakterer som representerte de fleste samfunnsrollene under krigen. Pierrot er eksemplet på de som ble hjernevasket av nazismen og la vekk de gode verdiene mot en tilhørighet i nazismen. Pierrots bestevenn Anshel representerer alle de jødene som fikk alt revet bort under krigen. Pierrots far begikk selvmord grunnet traumer etter første verdenskrig i likhet med mange andre menn.

Bokens tema er tilhørighet. Selv om handlingen er lagt til mellomkrigstiden og til slutten av andre verdenskrig er boken høyst aktuell i dag. Daglig blir ungdom radikalisert inn i terrorgrupper og høyre ekstreme miljøer. Fellesnevneren for mange av disse er at de ikke føler at de ikke føler tilhørighet i samfunnet. Dette er en ungdomsroman, men mange voksne vil like denne boken spesielt om man likte «gutten i strippete pyjamas». Dette er en god bok, med en vondt fortelling som jeg anbefaler andre å lese.